Rasen er våken, aktiv og intelligent hund med en munter temperament og er veldig lettlært.
Kooikerhunden utvikler ofte sterke personligheter med mye sjarm og blir en kjær, trofast familiemedlem.
Det er en svær hunden i sin lille størrelse og krever en eier som er tydelig og konsekvent for å tillate den å bli formet til den følsomme, trivelige hunden den er.
Den er svært lydig og reagerer raskt, som man skal bruke når man Trener og aktiverer den.
Vedlikehold
Pelsen er enkelt og krever nesten ikke vedlikehold, sporadiske knuter bak ørene. Normal rengjøring med bad og sjampo om nødvendig. Den røyet pelsen som langhårede hunder gjør, vanligvis på våren og høsten. Pelsen lukter sjelden våt hund og er relativt lett å børste bort fra klær. Ellers er det klipping og daglig omsorg, som alle dyr trenger.
Få en Kooiker?
Hvis du vurderer å få en kooikerhund, husk å:
Det er en liten hund med stor kapasitet som krever støtte og veiledning for å utvikle på best mulig måte.
Den trenger en eier som aktiverer den og er villig til å sette mye tid på den som en valp og unghund.
Det er i den unge alder den lærer grunnlaget for hvordan den vil bli som voksen.
Den er veldig opptatt av om at være till lags men trenger en eier så klart snakker om hva som er forventet.
Rasebeskrivelsen
Opprinnelsesland/hjemland: Nederland
Helhetsinntrykk:
Harmonisk bygget, tofarget oransje/rød og hvit jakthund, neste kvadratisk. Beveger seg med høyt hevet hode, Hale med velutviklet fane bæres i bevegelse på linje med overlinjen eller over. Ørene har sorte øretipper, såkalte øreringer. Presenteres med naturlig, utrimmet pels.
Viktige proporsjoner:
Kroppslengden noe mer enn mankehøyden. Skalle – snute tilnærmet like lange.
Adferd/temperament:
Livlig og spretten, selvsikker, med tilstrekkelig standhaftighet og utholdenhet, vennlig og våken, men ikke bråkete. Trofast, godlynt og vennlig.
Utenom jaktsesongen forventes den å finne og drepe mus og rotter og må derfor være ivrig, rask og tøff. En sann jakthund, oppmerksom og energisk, full av arbeidsglede, med et muntert sinn.
Hode:
Moderat langt, i forhold til resten, tørt med mykt flytende linjer.
Skalle:
Tilstrekkelig bred, moderat hvelvet.
Stopp:
Markert, men ikke for utpreget.
Nesebrusk:
Sort og velutviklet.
Snuteparti:
Sett i profil ikke for dypt, lett kileformet. Sett ovenfra ikke for avsmalnende, godt utfylt under øynene.
Lepper:
Fortrinnsvis godt pigmenterte, stramme og ikke overlappende.
Kjever/tenner:
Saksebitt. Fullt tannsett ønskelig. Tangbitt aksepteres, men mindre ønskelig.
Øyne:
Mandelformede, mørk brune med et vennlig, våkent uttrykk.
Ører:
Middels store, ansatt rett over en tenkt linje fra snutespissen til ytre øyekrok. Henger tett inntil kinnet uten folder. Langt beheng med sorte spisser (øredobber) er meget ønskelig.
Hals:
Meget muskuløs, passe lang, tørr.
Forlemmer:
Skulder:
Tilstrekkelig skråstilt for å gi en mykt flytende linje fra hals til rygg.
Overarm:
Godt vinklet. Skulderbladet og overarm av lik lengde.
Albue:
Godt tilliggende.
Underarm:
Rett og parallell, kraftig benstamme med tilstrekkelig tyngde og lengde.
Mellomhånd:
Kraftig og lett skråstilt.
Poter:
Små, lett ovale, kompakte med godt sluttede tær som peker forover.
Kropp:
Overlinje:
En myk linje fra manken til halen.
Rygg:
Kraftig og rett, ganske kort.
Lend:
Av tilstrekkelig lengde og bredde, meget muskuløs.
Kryss:
Lett skråstilt og tilstrekkelig bredt, lengden 1,5 x bredden.
Bryst:
Når til albuene med tilstrekkelige hvelvete ribben. Tilstrekkelig utviklet forbryst.
Underlinje/buk:
Lett opptrukket mot lenden.
Hale:
Ansatt i rygglinjens forlengelse, bæres i rygglinjens forlengelse eller nesten rett opp. Rikelig behåret med hvit fane. Rekker til hasene.
Baklemmer:
Helhetsinntrykk:
Godt vinklet, rette og parallelle sett bakfra. Kraftig benstamme.
Lår:
Muskuløse.
Underlår:
Like lange som låret.
Haser:
Lave.
Poter:
Som forpotene.
Bevegelser:
Flytende og spenstige med god rekkevidde i fronten og godt driv. Parallelle.
Pels:
Hårlag:
Middels langt, lett bølget eller rett og ligger godt til kroppen. Myk pels med godt utviklet underull.
På forlemmene middels beheng som når til mellomhånden. Baklemmene ganske lange bukser, men ikke beheng nedenfor haseleddet. Pelsen på hode, forsiden av lemmene og potene skal være kort. Tilstrekkelig fane på halens underside. Lengre pels på hals og forbryst. «Øredobber» (langt beheng med sorte hårtupper) svært ønskelig.
Farge:
Velavgrensede og rene orangerøde flekker på hvit bunn, selv om noen små prikker på bena tillates. Den orangerøde fargen skal dominere. Noen sorte hår iblandet det orangerøde og små prikker, «ticking», aksepteres, men er mindre ønskelig.
Hodetegninger:
Tydelig, hvitt bliss. Farge på kinn og rundt øynene. Et for smalt eller for bredt bliss eller bare delvis fargede kinn er mindre ønskelig. En sort ring på halen der fargen går over fra rødt til hvitt er tillatt.
Størrelse og vekt:
Mankehøyde:
Hannhunder: Ideal: 40 cm
Tisper: Ideal: 38 cm
+ 2 cm/ – 3 cm er tillatt.
Feil:
Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er og effekten på hundens helse og velferd, samt dens evne til å utføre sitt tradisjonelle arbeid.
- for små ører
- halvt stående ører,-«flyvende ører»
- krøllet hale
- høyt løftede forbensbevegelser (hackney)
- krøllet eller silkeaktig pels
- kraftig innblanding av sort i det organgerøde.
- for mye småflekker (ticking)
- over maksimum størrelse eller under minimum.
Alvorlige feil:
- Engstelig
- Tydelig lavstilt, uproporsjonell
- Glassøyne
- Underbitt eller overbitt
- For kort hale, når ikke til haseleddet
- Hvit farge på ører, helt eller delvis
- Hvitt rundt øynene, ene eller begge.
Diskvalifiserende feil:
- Aggressiv eller tydelig sky
- Tydelige tegn på fysiske eller psykiske defekter
- Sort og hvit, eller tricolour.
OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.
Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.